25. januar - Hanoi, Vietnam

Ikke klag hjemme i Norge, det er kaldt her også!

I dag ankom vi Hanoi, hovedstaden i Vietnam. Hege og Grete spradet ut av flyet, kun iført shorts og singlet, mens de "lokale" hadde pakket seg inn med boblejakke, skjerf og lue. Hege og Grete før de gikk ut av flyet: "Det kan jo ikke være så kaldt da, vi er jo i Vietnam". Hege og Grete etter de gikk ut av flyet: "Oh shit, her var det kaldt, brrrr". Kanskje ikke så rart med kun 10 varmegrader ute.


Vi tok taxi fra flyplassen og stoppet utenfor dette fancy hotellet. Skikkelig valuta for pengene tenkte vi. Det var før taxisjåføren pekte mot andre siden av gaten..

Var visst her vi skulle bo ja..

Rommet vårt ligger i 3. etasje, og for å komme oss opp må vi kravle opp denne smaaale trappen. Forhåpentligvis møter vi ikke noen på vei opp eller ned.. Sjansene er heldigvis små for det, hotellet er nemlig så smalt at det kun er plass til 2 rom i hver etasje.

Det første vi gjorde var å få på oss det vi hadde av varme klær.

Finnes ikke ovner eller noen som helst varme på hotellet. (Ingen andre hotell har det heller) Det er ikke isolert og vinduene har ikke lås, men er lukket med tape. (Kanskje ikke så ille å bo i 3 etg. allikevel) Ironisk nok har vi aircondition.. som om vi trenger det..

For å få litt varme i kroppen bestilte vi kakao :)

Etterpå gikk vi oss en tur for å bli kjent med nabolaget. På grunn av nyttår er 95% av alle butikkene og restaurantene stengt. Så da tok vi oss like så godt en runde rundt det fine vannet her.

Grete nekter å innse at det er iskaldt. Grete: "Om sommeren går man med shorts, sånn er det bare!" At alle vi møtte ga henne lange blikk, pekte og lo måtte hun bare tåle. Vietnameserne sto i lange køer for å kjøpe seg is, så de burde kanskje tatt en titt på seg selv også.

Kom over en rar frukt ved vannet. Noen som vet hva dette er?

Til og med hundene har fått på seg vinterklærne.

Da vi endelig kom over den første "normale" butikken, var den selvfølgelig stengt. Den var låst med en sykkellås og eieren hadde hengt opp en dopapir-lapp hvor det var skriblet ned noe på vietnamesisk. Mens vi tittet inn de stengte vinduene til Aldo ble Grete kapret. "Its for free, take photo, buy pinapple?" sa damen og slang ananasen over skulderen til Grete. Vi tok et kjapt bilde og raste videre før hun rakk å ombestemme seg.

Da vi kom tilbake på rommet var vi iskalde og la oss fort under dyna med fleecejakke, vindjakke, fleecepledd og dyne. Her ble vi liggende noen timer og titte inn i tv-skjermen. Hotellet er like smalt som bredden på rommet vårt, ca. 2,5 m!

På kvelden dro vi ut for å spise. Vi var skrubbsultne og gledet oss til kremet kyllingsuppe. Skulle sett ansiktene våre da kelneren kom med suppe tilsvarende en halv kaffekopp.. Og billig var det heller ikke.. Da vi fikk regningen mumlet Hege noen gloser for seg selv, som desverre ikke er så ulike fra de engelske glosene. Kelneren kom bort med det samme "something wrong with your bill?" Neida.. *pinlig stillhet* Vi betalte og gikk over til naborestauranten for å få oss litt kake, nam :)

"We have no cake left" var beskjeden vi fikk der. Da tok vi det nest beste..pommes frittes. Vi var jo fortsatt skrubbsultne etter middagen. Hege fant en reke/krabbe-bit i bunnen av pommes frittes -bøtta hennes. Chill!

Det søte lille vannet hadde blitt forvandlet til et diskotek i som lyste opp i neonfarger. Uten musikk og drikke vel og merke.

Deretter gikk vi lenge rundt i det småskumle nabolaget på jakt etter en butikk som solgte m&m (i og med at vi ikke fikk kake). Etter en lang spasertur måtte vi innse at det ikke fantes og vi gikk tilbake til hotellet. Og hva ser vi? Nabosjappa til hotellet vårt er akkuat det vi har gått og lett etter. Vi fikk oss vann, m&m og snickers, så nå ligger vi under dyna og spiser digg mens vi ser på Dancing with the stars:)

God natt!